Frem til 1920-tallet var brunfarge et tegn på fattigdom, og blek hud var symbolet på glamour og luksus. Det var moteikonet Coco Chanel som forandret dette, etter hun ble solbrun på ferie i Cannes i 1923. Ikke lenge etter ble det populært for både kjente og ukjente å reise til varmere strøk for å bli brun. Det samme ble UV-lamper og solarium. Uttrykket «å jobbe med brunfargen» ble et hverdagsfenomen. Solbrenthet ble dessverre også vanlig, da de fleste ikke tenkte på å beskytte seg. Det tok ikke lang tid før hudleger verden over forstod faren av å bli solbrent, og solkrem med faktor ble utviklet på slutten av 1960-tallet. Når man innså sammenhengen mellom UV-stråling og hudkreft, ble spraytan et godt alternativ samme tiår.

Den viktigste ingrediensen i spraytan er DHA. Når DHA kommer i kontakt med huden blir døde hudceller i det ytterste hudlaget mørke. DHA sin funksjon på huden ble først oppdaget av tyske forskere på 1920-tallet, men det var ikke før 1957 Eva Wittgenstein gjorde videre funn ved Cincinnati Universitetet, at DHA fikk sitt virkelige springbrett innenfor den kosmetiske verdenen. Ikke lenge etter kom produkter i merket Coppertone QT (Quick Tan), som lovde farge over natten. Siden har det skjedd en enorm utvikling i forhold til ingredienser, lukt og holdbarhet. Ved å velge Vani-T og Moroccan Tan er man sikret naturlige og økologiske ingredienser, som både pleier huden og motvirker aldringstegn.